Nederland - av Mr. Kaj Hollemans (KH juridisk rådgivning) (kolonner Khla).
Det skal vi ifølge ordfører Femke Halsema fakta innse det: Krigen mot narkotika fungerer ikke. Hun tar til orde for en annen tilnærming: legalisering og streng regulering av salg av kokain og andre rusmidler. Det er en modig uttalelse. For det første fordi ordføreren kom med denne uttalelsen under en kongress med en rekke europeiske ministre om organisert kriminalitet. Kongressen ble arrangert av justisminister Dylan Yeşilgöz og ministre fra Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania var til stede. For det andre fordi hun kom med denne uttalelsen som ordfører i hovedstaden i Nederland. Et sterkt signal for et vanskelig publikum.
Tidligere var det alltid tidligere ordførere eller tidligere presidenter som anerkjente feilen i krigen mot narkotika. Det bildet er nå i endring. Colombias nåværende president, Gustavo Preto, krever legalisering av kokain. Det er den colombianske regjeringen fly innføre lovgivning for å avkriminalisere kokain og cannabis.
Ved å legalisere og regulere salget av kokain, har den colombianske regjeringen som mål å holde det lukrative narkotikamarkedet unna væpnede grupper og karteller. Den nåværende amerikanske presidenten Joe Biden har beordret en gjennomgang av cannabispolitikken, benådninger for tidligere domfellelser om besittelse av cannabis og en revurdering av cannabisklassifiseringen. Dette er skritt i riktig retning, med stor symbolverdi. I USA er cannabis nå på samme liste (skjema I) som heroin.
Mens den internasjonale oppfordringen om å legalisere og regulere salg av narkotika blir høyere og høyere, stikker den nederlandske regjeringen hodet i sanden og gjør akkurat det motsatte. Som svar på ordfører Halsemas bønn kunngjorde minister Yeşilgöz at ministrene i fellesskap hadde bestemt seg for å kjempe mot narkotika å intensivere.
Stoffgruppeforbud: dårlig idé
Nylig sendte regjeringen et forslag til Representantenes hus om å bringe hundrevis av stoffer (som fortsatt er lovlige og hvorav det er ukjent om de er skadelige for folkehelsen) inn under opiumslovens virkeområde. Hvis det er opp til statsråd, vil hele grupper av stoffer snart bli forbudt som en forsiktighetsregel.
Ulike fraksjoner har (med rette) hundrevis skriftlige spørsmål laget på dette forslaget. Flere organisasjoner har også gjort oppmerksom på konsekvensene av rusmiddelgruppeforbudet, også kjent som «den nye narkotikaloven». De påpekte dermed konsekvensene av dette forslaget.
Den nye narkotikaloven bygger på føre-var-prinsippet. Det prinsippet er i strid med de internasjonale narkotikakonvensjonene som opiumsloven bygger på. Hundrevis av stoffer vil snart bli forbudt uten bevis for at de er helse- eller samfunnsskadelige. Ifølge regjeringen er det høyst «plausibelt» at disse (ofte ennå) ukjente stoffene kan forårsake helseskader.
Regjeringen baserer forbudet mot stoffgrupper på antakelser og antakelser som ikke er underbygget av fakta eller vitenskapelige studier. Faktisk viser de tilgjengelige vitenskapelige studiene at introduksjonen av en forbud mot stoffgrupper virker ikke. Tvert imot fører det til mer narkotikabruk, flere hendelser og mer ulovlig narkotikasmugling. Et forbud mot stoffgrupper skaper også alvorlige hindringer for vitenskapelig forskning. Selv RIVM har indikert (så tidlig som i 2012) at en generisk tilnærming basert på en kjemisk struktur ikke er gjennomførbar og har frarådet å innføre et stoffgruppeforbud. Regjeringen har likevel ikke funnet det nødvendig å be RIVM på nytt om å utrede ønskeligheten av den nye narkotikaloven. Tilsynelatende er folk i Haag ikke beroliget med resultatene av en slik undersøkelse.
I tillegg er innføringen av et stoffgruppeforbud ikke proporsjonal. NPS brukes knapt i Nederland og det er få hendelser med NPS. Så det er faktisk ingen grunn til forbud mot rusmiddelgrupper, mens innføringen koster ekstra penger og ekstra kapasitet for politiet, påtalemyndigheten og NFI; organisasjoner som allerede sliter med kapasitetsproblemer og bemanningsmangel. Den nye narkotikaloven går snart på bekostning av annen kriminell etterforskning, for eksempel seksualforbrytelser.
Forslaget ser i hovedsak ut til å være ment å imøtekomme anmodninger om gjensidig rettslig bistand fra andre land som allerede har innført forbud mot rusmiddelgruppe, som Tyskland og Belgia. Problemet er at opiumsloven ikke er ment for det i det hele tatt, og at den nederlandske narkotikapolitikken på denne måten snart vil bli bestemt i betydelig grad av landene rundt oss.
Vilkårlig i strid med rettsstaten
Regjeringen har ikke engang en klar plan for å formidle stoffgruppeforbudet til innbyggerne. Løsningen som regjeringen foreslår er helt utilstrekkelig, ifølge statsrådet. Forslaget er derfor i strid med legalitetsprinsippet. Dette prinsippet settes i fare dersom store grupper av stoffer forbys, uten at det er klart hvilke stoffer som omfattes. Det må være klart for en borger hva som er straffbart, spesielt hvis det er strenge straffer.
Den nye narkotikaloven forbyr hundrevis av stoffer, lar folk møte strenge straffer, stenger hjem (i henhold til Damoklesloven) uten at folk selv mistenker at de har gjort noe galt. Ved å gjøre det åpner kabinettet døren for vilkårlig og selektiv handling fra regjeringen, og dette forslaget strider mot de grunnleggende prinsippene til den nederlandske konstitusjonsstaten.
Alt virker berettiget i kampen mot narkotika, men i et fritt, demokratisk samfunn som Nederland har innbyggerne krav på beskyttelse mot myndighetene. Rettsstaten er en garanti mot maktmisbruk og vilkårlighet fra regjeringens side. En lov bør aldri gå i strid med dens grunnleggende prinsipper. Hvis regjeringen gir slipp på det prinsippet, vil samfunnet snart bli konfrontert med en opiatkrise, ved siden av alle andre kriser. Det er derfor denne appellen til politikerne: bedre å regulere smart enn å forby dumt.
