Nederland - av Mr. Kaj Hollemans (KH juridisk rådgivning) (kolonner Khla).
Den 21. juni 2022 Representantenes hus stemte over et forslag av stortingsrepresentant Joost Sneller (D66). Dette forslaget er vedtatt som innebærer at regjeringen bes utrede hvordan det kan skapes mulighet for å regulere salg og besittelse av nye høyrisikostoffer raskere og mer effektivt. Forslaget er interessant i så måte, fordi det tetter et gap mellom (å kunne) gjøre ingenting og et totalforbud.
Regulering, som å sette aldersgrense for salg, volumbegrensninger, reklameforbud eller obligatorisk helseadvarsel, bidrar til å redusere helseskadene av nye høyrisikostoffer. Å legge til en liste 0 til opiumsloven for nye høyrisikostoffer, som slike tiltak vil gjelde for, midlertidig eller på annen måte, kan virkelig være et nyttig tillegg til gjeldende juridiske rammeverk.
Dette ville for eksempel vært en god løsning for lystgass (lattergass), som snart kommer inn under opiumslovens virkeområde, med unntak av noen få lovsøknader. Dette gjør nesten hele produksjonen, handelen og salget av lattergass ulovlig. Hvis salg og bruk av lystgass var bedre regulert fra starten av, da situasjonen hadde ikke gått så ut av hånden og problemene
rundt lystgass har vært mindre. Imidlertid har den nasjonale regjeringen de siste 7 årene ikke klart å regulere lystgass på noen måte, til tross for oppfordringer av sektoren til dette formål. Helt fra starten hadde den nasjonale regjeringen kun ett mål i tankene: å plassere lystgass på liste II i opiumsloven. Forslaget ligger nå til råds i Statsrådet. Delvis på bakgrunn av de kritiske stortingsspørsmålene om dette forslaget, forventer jeg at Statsrådet fortsatt vil ta noen forbehold om forslaget eller forklaringen og at en endring eller tillegg er nødvendig, men lystgass vil til slutt bli satt på liste II i opiumsloven. Forbudet forventes å tre i kraft 1. januar 2023.
Statsråd
Statsrådet tar også forbehold om et annet forslag fra regjeringen. Rådgivningen er 8. juni 2022
publisert om endring av opiumsloven i forbindelse med tilføyelse av en tredje liste med sikte på å motvirke produksjon av og handel med nye psykoaktive stoffer (NPS). Dette forslaget er bedre kjent som stoffgruppeforbudet.
Statsrådet merker i sitt råd at RIVM allerede i 2012 på oppfordring fra Helse-, velferds- og idrettsdepartementet forsket på fordeler og ulemper ved ulike alternativer for en generisk kriminalisering av NPS. RIVM kom så til konklusjonen at innføring av et generisk system ikke anbefales.
Et generisk forbud er ifølge statsrådet ikke basert på påvist skadelighet av alle stoffer som omfattes av forbudet. Tross alt er den eksakte helserisikoen ved NPS ikke kjent, fordi det ofte dreier seg om nye stoffer. I tillegg er et generisk forbud basert på føre-var-prinsippet: det er forbudt med stoffgrupper som ifølge regjeringen utgjør en upåvist trussel mot folkehelsen.
Påfallende nok uttaler ikke Statsrådet i denne sammenheng at opiumslovens system ikke tillater at enkelte stoffer kan forbys ut fra føre-var-prinsippet. Opiumslovens grunnleggende prinsipp er tross alt at stoffer bare kan bringes inn under opiumslovens virkeområde dersom det er påvist at disse stoffene påvirker menneskers bevissthet og, dersom de brukes av mennesker, kan føre til helseskader og helseskader. skade på samfunnet.
Effektivt og effektivt
Statsrådet kritiserer også lovforslaget på andre punkter. Forslaget bringer en lang rekke stoffer inn under opiumslovens virkeområde. Regjeringen går dermed bort fra kriteriet om påvist helseskadelighet. En slik radikal endring kan ifølge Statsrådet forsvares dersom det kan påvises at den foreslåtte endringen er effektiv og virkningsfull. Forklaringen kommer til kort i denne forbindelse.
For å kunne vurdere merverdien av lovforslaget er det ifølge Statsrådet spesielt viktig at utvalget av stoffgruppene som skal forbys er effektivt. Dette krever at stoffgruppene ikke er for store. Etter hvert som stoffgruppene blir større, kreves det flere unntak og dispensasjoner. Det er tross alt ikke alle stoffer som faller inn under de forbudte stoffgruppene som kun har ulovlig bruk.
Ifølge Statsrådet inneholder forklaringen heller ingen opplysninger om antall stoffer som forventes å falle inn under forbudet, men som slett ikke er skadelige eller har rettslig anvendelse. Det er derfor ikke mulig å utlede av forklaringen i hvilken grad forbudet mot de utvalgte stoffgruppene vil være effektivt og i hvilken grad lovforslaget kun vil medføre en begrenset økning i antall unntak.
Informasjonstilbud
Et forbud mot grupper av stoffer er også mindre enkelt å forklare enn et forbud mot ett bestemt stoff. Fra innbyggerens perspektiv er det viktig at det skjer tydelig kommunikasjon om hvilke konkrete stoffer som faller inn under stoffgruppeforbudet. De fleste innbyggere vil ikke vite dette, fordi det krever spesialistkunnskap. Det kreves derfor en tydelig kommunikasjonsprosess for at lovforslaget skal være effektivt. Innbyggeren bør være tilstrekkelig informert om alle stoffer som faller inn under det generiske forbudet. Forklaringen tar ikke opp dette.
Å informere innbyggerne på riktig måte om hvilke betongstoffer som faller inn under det generiske forbudet, utgjør en betydelig utfordring for myndighetene. Det er vanskelig å konkretisere dette, nettopp fordi stoffgruppeforbudet potensielt dreier seg om mange ulike stoffer. Alle disse stoffene vil snart bli forbudt. Uten å være klar over det kan du som innbygger stå overfor strenge straffer eller en domfellelse. Dette er et svært berettiget poeng fra statsrådet, fordi det skal være klart for en borger hva som er straffbart i opiumsloven. Dette gjelder absolutt høye kriminelle trusler.
RIVM-rapport
I 2012 publiserte RIVM en rapport om fordeler og ulemper ved å innføre ulike former for generisk forbud mot NPS. På den tiden førte dette til konklusjonen at en generisk kriminalisering av alle NPS ikke er gjennomførbar, fordi hundrevis av forbindelser ville bli forbudt som et resultat. Det er ingen indikasjon i forklaringen på hvordan RIVM har vært involvert i utarbeidelsen av dette forslaget. Ifølge Statsrådet reiser dette spørsmålet om i hvilken grad ulempene ved et generisk forbud som den gang ble nevnt i RIVM-rapporten ikke lenger ville være gyldige.
Av hensyn til RIVM-utredningens relevans for lovforslaget, anbefaler Statsrådet å undersøke ulempene RIVM beskriver nærmere og å begrunne hvorfor dette nå skal ses annerledes på. Divisjonen anbefaler også å begrunne i begrunnelsen for at RIVM ikke ble bedt om å gi råd på nytt om det er ønskelig å kriminalisere de tre foreslåtte stoffgruppene.
RIVM-rapporten beskriver totalt 9 ulemper. Jeg mistenker at regjeringen bevisst ikke reagerte på denne rapporten. På bakgrunn av denne rapporten fra RIVM har forslaget ingen sjanse til å lykkes. Regjeringen ble gjort oppmerksom på dette av flere parter i 2020 under høringen men bestemte seg for å ikke gjøre noe med det. Det får en til å spørre seg i hvilken grad regjeringen har tatt kritikken av dette forslaget fra samfunn og akademia på alvor. Det er bra at Statsrådet har merket seg dette og igjen gjør oppmerksom på det.
Fri ferdsel av varer
Statsrådet har også kritikk på et annet punkt. Lovforslaget er en begrensning av den frie varebevegelsen. En slik begrensning må begrunnes. Forklaringen viser til to begrunnelse: beskyttelse av folkehelsen og beskyttelse av den offentlige orden. Begge begrunnelsen er utilstrekkelig motivert, mener statsrådet.
For å begrunne begrensningen av den frie varebevegelsen, viser forklaringen først og fremst til beskyttelse av folkehelsen. Det skal bemerkes at det ikke er sikkert at alle stoffer i de forbudte stoffgruppene faktisk er helseskadelige. Ut fra føre-var-prinsippet vil det imidlertid ifølge regjeringen være forsvarlig å forby stoffer så lenge det er uklart om de er helseskadelige.
Statsrådet viser med rette til at føre-var-prinsippet i det minste krever at reell helseskade for personer er sannsynlig. Begrunnelsen angir imidlertid ingen vitenskapelige data for å begrunne skadeligheten av stoffene som faller inn under de foreslåtte stoffgruppene. Den nøyaktige helserisikoen ved disse nye stoffene er ennå ikke kartlagt, ifølge forklaringen.
Statsrådet anbefaler en nærmere begrunnelse for at lovforslaget er nødvendig for å beskytte folkehelsen, undersøke sannsynligheten for at de forbudte stoffgruppene utgjør en reell risiko for folkehelsen og om nødvendig endre lovforslaget.
For det andre viser forklaringen til beskyttelsen av den offentlige orden i Nederland. Lovforslaget vil være egnet til å ivareta denne interessen, fordi Statsadvokaten vil få anledning til å straffeforfølge personer som handler i strid med lovforslaget. Lovforslaget bekjemper dermed organisert kriminalitet, som kan ha en forstyrrende effekt på det nederlandske samfunnet.
Ved siden av at dette er sirkulært resonnement (det er tross alt ikke snakk om lovbrudd, fordi disse stoffene ennå ikke faller inn under opiumsloven), er en appell til vern av den offentlige orden ikke lett akseptert i rettspraksis. Det må foreligge en "ekte og tilstrekkelig alvorlig trussel som berører en grunnleggende samfunnsinteresse." I følge Statsrådet er motivasjonen for dette kriteriet igjen mangelfull.
Det er på ingen måte sikkert at involvering av kriminelle organisasjoner i enkelte varer eller tjenester alltid må føre til at disse varene eller tjenestene må forbys. Ifølge Statsrådet skal forklaringen ytterligere underbygge hvorfor vern av den offentlige orden ved det foreslåtte forbudet er nødvendig i dette tilfellet.
Signaler
Jeg er i det store og hele enig i statsrådets råd. Forslaget er lite motivert på flere punkter og regjeringen har knapt gjort noe med innspill fra ulike parter under høringen.
Denne uken argumenterte politiet for regulere narkotikamarkedet under a møte i Leap Europe og dukket opp en rapport av den uavhengige tenketank Thinking foreslår å regulere det innenlandske tilbudet av både cannabis og ecstasy. Dette øker troverdigheten og effektiviteten til narkotikapolitikken. Ikke alle legemidler krever samme tilnærming.
Ved å regulere ugress og ecstasy kan hundrevis av millioner euro i overskudd per år avledes fra kriminelle, ifølge rapporten, og effekten av narkotikakriminalitet kan takles: avfallsdumping i naturen, unge mennesker som går ut av skolen for å handle med narkotika. . I tillegg kommer ecstasybrukere mindre i kontakt med narkotikahandlere og mindre sannsynlighet for å komme i kontakt med andre, mer skadelige stoffer, som speed, GHB og crystal meth.
Forslaget om å legge en liste 0 til opiumsloven går også på denne linjen. Regulering, der myndighetene setter strenge regler for produksjon, distribusjon og omsetning av enkelte stoffer, er et bedre alternativ enn totalforbud. Dette ville også vært en gave for NPS.
I Storbritannia har innføringen av et forbud mot stoffgruppe ført til økt bruk av narkotika. To år etter at forbudet ble innført, slo dødsraten ved bruk av uren MDMA, kokain og opiater ny rekord. Fra en "Gjennomgang av loven om psykoaktive stoffer 2016» av november 2018 viser at fremveksten av NPS i Storbritannia ikke har blitt mindre etter innføringen av loven om psykoaktive stoffer og at gatehandlere i stor grad har overtatt distribusjonen av nye psykoaktive stoffer.
Innenriksdepartementet har selv innrømmet at målene for «skadereduksjon» ikke er nådd. Hvis det er resultatet av stoffgruppeforbudet foreslått av regjeringen, så lurer jeg på hva som ligger bak dette forslaget.
På tide med en annen narkotikapolitikk
Det er på tide at politikerne i Haag tar disse rådene og signalene på alvor og begynner å tenke på en annen tilnærming til narkotikaproblemet, der myndighetene overvåker og regulerer markedet, i stedet for å overlate det til hensynsløse kriminelle. Det er på tide at myndighetene tar beskyttelsen av brukernes helse på alvor, i stedet for å få folk til å føle seg skyldige for å maskere feilen i gjeldende politikk. Kort sagt, det er på tide med en annen narkotikapolitikk.
